Jo flere språk, desto lettere?!

Jo flere språk du snakker, desto lettere blir det å lære et nytt

Husker du ditt første fremmedspråk og hvor lang tid det tok før du kunne si en hel setning og forstå språket på et visst nivå?

Jeg husker fortsatt godt hvordan det var å lære engelsk. Det tok lang tid og var en tung prosess før jeg forsto bare litt av språket. Litt senere lærte jeg fransk, og også med det språket tok det veldig lang tid før jeg kunne si så mye som én setning og ble vant til de nye strukturene. Etter fransk lærte jeg spansk. Det gikk raskt: Allerede i starten forsto jeg en del ord, og etter noen få måneder kunne jeg gjøre meg forstått. Da jeg lærte italiensk og portugisisk i årene som fulgte, gikk det enda raskere. Helt fra starten av forsto jeg mange ord. Portugisisk forsto jeg til å begynne med så godt at jeg kunne lese og forstå hele tekster uten noen gang å ha lært språket. Jo flere språk du snakker, desto lettere er det altså å lære et nytt.
‍

Men hvorfor er det slik?

For å finne forklaringen må vi ta en liten tur inn i språkhistorien. Språk er ikke noe et menneske en gang bygde opp med faste strukturer. Språk utvikler seg hele tiden og blander seg med andre språk og dialekter, eller de kan dø helt ut over tid. Mange av språkene som fortsatt snakkes i Europa i dag, har en lang historie og mange forandringer bak seg. Likevel går de alle tilbake til et felles urspråk, nemlig urindoeuropeisk, som er flere tusen år gammelt. Fra dette urspråket oppsto den indoeuropeiske språkfamilien, som har mange undergrupper. Alle stammer de fra det samme urspråket og har forandret seg over tid. Blant dem finner vi den germanske språkfamilien, som tysk og engelsk tilhører, de slaviske språkene, der for eksempel russisk hører hjemme, de baltiske språkene som litauisk og latvisk, og enkeltspråk som albansk og gresk. Fordi mange av dagens verdensspråk er indoeuropeiske og dermed har et felles opphav, kan du ha nytte av å lære flere av dem. Språkene har nemlig mange likheter, og språk som tilhører samme språkfamilie, har enda flere.

De romanske språkene stammer for eksempel alle fra latin. I antikken hadde Roma stor innflytelse over hele Middelhavsområdet, og latin, som var språket i Roma, spredte seg raskt. Etter hvert blandet latinen seg med dialektene i de ulike landene, og slik oppsto de romanske språkene. Latin er altså et dødt språk, men det lever fortsatt videre i de romanske språkene. Derfor ligner fransk, italiensk, spansk og portugisisk mye på hverandre og har tatt opp mange strukturer og ord fra latin. Likhetene kan noen ganger være så store at du for eksempel allerede kan 50 prosent av grunnordforrådet i italiensk hvis du snakker fransk. Også noen grammatiske strukturer ligner mye på hverandre i språk innenfor samme språkfamilie, og mange regler kan overføres.

Disse likhetene mellom to språk er utvilsomt nyttige for oss, og når vi vet at de finnes, kan vi overføre ord enda mer bevisst. Men alt som er bra, har også en bakside. Likhetene kan også føre til at vi blander to språk. Mange ord er ikke identiske på tvers av språkene, men svært like, med en liten forskjell, for eksempel to bokstaver som er annerledes.

Ordet «verden» heter for eksempel «mondo» på italiensk, «mundo» på spansk, «mundo» på portugisisk og «monde» på fransk. Ordene ligner så mye på hverandre at du forstår alle sammen, selv om du bare snakker ett av språkene. Men hvis du for eksempel allerede snakker spansk og vil lære italiensk, kan det fort skje at det spanske ordet «mundo» sniker seg inn i italiensken. Dette skjer som regel ubevisst og forstyrrer læringen. Det positive er at jo bedre du snakker språkene, desto lettere er det å holde dem fra hverandre. Slike feiloversettelser er altså først og fremst nybegynnerfeil. Men det er overhodet ikke noe galt, for det viser at du kan mer enn ett språk, og det er jo positivt. Slike feil vil selvfølgelig alltid skje, og du kan ikke unngå dem. Men neste gang du gjør en slik feil, vet du at forklaringen ligger i språkhistorien.