Hvordan barn og voksne lærer, og hva wug-testen avslører om grammatikk

Barn lærer å gå, snakke og sykle uten å åpne en eneste bruksanvisning. Voksne vil som regel ha bruksanvisningen først. Ingen av delene er feil: Barn og voksne lærer rett og slett på forskjellige måter. Og når det gjelder å lære et nytt språk, betyr den forskjellen mer enn de fleste tror.

Slik lærer barn

Barn lærer ved å gjøre. De prøver, faller, ler og prøver igjen. Ingen forklarer en fireåring på sykkel hvordan balanse fungerer; barnet sykler bare til det går. Det meste av denne læringen skjer uten at barnet engang merker det. Forskerne kaller det implisitt læring: Hjernen fanger opp mønstre i det den opplever, uten at noen peker dem ut.

Babyer er forbløffende flinke til dette. I et kjent eksperiment lyttet åtte måneder gamle spedbarn til en strøm av oppdiktede stavelser i bare to minutter. Etterpå kunne de allerede skille ut hvilke stavelser som hørte sammen som «ord», bare ut fra hvor ofte stavelsene fulgte etter hverandre (Saffran, Aslin og Newport, 1996).

Barn har dessuten to ting på sin side: tid og fryktløshet. Et barn er i årevis omgitt av mennesker som viser, gjentar og retter, og har lite annet å gjøre. Og det gjør ikke et barn noe å ta feil.

Slik lærer voksne

Voksne lærer annerledes. De suger sjelden bare til seg ting. De vil forstå. De kobler ny kunnskap til det de allerede vet, følger en forklaring, holder flere trinn i hodet samtidig og tenker over hvordan de selv lærer best. Ingen lærer å kjøre bil ved å sitte i en bil i årevis og se på. Du tar kjøretimer, lærer trafikkreglene og hva hver pedal gjør, og øver så til alt går av seg selv.

Til gjengjeld har voksne mindre tid, flere forstyrrelser og ofte større frykt for å gjøre feil. Styrken deres er forståelse, og de lærer raskest når de får bruke den.

Hva dette betyr for språk

Ingen steder er forskjellen så tydelig som når det gjelder språk. Hvert barn lærer morsmålet sitt uten en eneste grammatikktime. Det hører språket sitt i tusenvis av timer før det sier en hel setning: ved frokostbordet, i badekaret, ved leggetid, dag etter dag. Derfor tror mange voksne at de bør lære et nytt språk «som et barn», bare ved å lytte og herme.

Men skal du lære som et barn, trenger du også alle årene med lytting som et barn har. For å se hva voksne kan gjøre i stedet, er det nyttig å se på hva barn egentlig sitter igjen med etter alle disse timene. En liten blå fugl fra 1958 viser det.

En fugl som heter wug

I 1958 publiserte den amerikanske psykolingvisten Jean Berko, i dag kjent som Jean Berko Gleason, en studie som ble en av de mest kjente i språkvitenskapen. Hun viste barn mellom fire og sju år enkle tegninger av skapninger og aktiviteter som ikke fantes. Ett kort viste en liten, fuglelignende figur: «This is a wug.» Det neste kortet viste to av dem: «Now there is another one. There are two of them. There are two ___.»

Barna svarte «wugs». På et annet kort er det en mann som «knows how to rick», og i går gjorde han det samme. Hva gjorde han i går? «He ricked.»

Det kan høres banalt ut, men det er det ikke. Ingen av barna kunne ha hørt disse ordene før, for Berko hadde funnet på dem selv. Det fantes ingenting å gjenta. For å si «wugs» måtte barnet kunne en regel (legg til -s når det er flere enn én) og bruke den på et ord det hørte for aller første gang. Barn samler ikke bare på ord. De samler på regler. Du kan til og med høre det: På et tidspunkt sier norske barn «gådde» i stedet for «gikk» og «boker» i stedet for «bøker». De har funnet en regel og bruker den nå overalt, også der den ikke hører hjemme.

Prøv selv

Her er to oppdiktede ord laget etter Berkos oppskrift, denne gangen på norsk. Bøy begge slik at de passer i setningen. Testen fungerer best hvis norsk er morsmålet ditt, for da viser den hva du kan uten at du noen gang har lært det.

Du kan reglene, selv om du aldri har lært dem

Fikk du begge riktig? Det gjør nesten alle som har norsk som morsmål, ofte uten å tenke seg om et sekund. Det er ingen selvfølge: Berkos barn syntes noen av ordene var vanskelige. Mange sa «two tass» i stedet for «two tasses», og de fleste klarte ennå ikke å gjøre «bod» om til «bodded». Noen deler av systemet faller først på plass sent.

Og likevel hadde du nok ikke klart å forklare regelen før du tok testen. Du kan ikke ha pugget formen til et ord som ikke finnes. Du laget den selv, og for å gjøre det måtte du bruke en regel. Mange sier at de er «dårlige i grammatikk». Wug-testen viser det motsatte: Å kunne et språk betyr å kunne reglene i det, enten du kan sette navn på dem eller ikke.

Hvorfor voksne bør lære reglene

Som barn bygde du selv opp reglene i morsmålet ditt gjennom mange år med lytting. Når du lærer et nytt språk som voksen, har du ikke de årene. Men du har noe barn ikke har: Du kan få en regel forklart og bruke den med en gang. Forskningen viser hvor stor den fordelen er.

• Da engelskspråklige familier flyttet til Nederland, gjorde tenåringene og de voksne raskere fremgang i nederlandsk de første månedene enn de små barna. De yngste, tre til fem år gamle, skåret lavest (Snow og Hoefnagel-Höhle, 1978).
• En gjennomgang av 49 studier om språkundervisning viste at de som fikk regelen forklart, gjorde klart større fremgang enn de som bare så eksempler (Norris og Ortega, 2000). En senere gjennomgang av 41 studier fant det samme for både enkel og kompleks grammatikk (Spada og Tomita, 2010).
• Blant ungarske innvandrere i USA som kom dit som voksne, var det noen få som hadde like god grammatikk som de som kom som barn. De hadde én ting til felles: en sterk evne til å analysere språk (DeKeyser, 2000). Voksne som når helt til topps, kommer dit ved å forstå, ikke ved å suge til seg alt slik et barn gjør.

Hvorfor regelen bør komme først

En voksen som bare lærer av eksempler, må gjette seg til regelen bak dem. Noen ganger stemmer gjetningen. Ofte stemmer den bare halvveis. Den som lærer spansk, hører libros, casas og mesas og trekker den slutningen at spanske substantiv bare får -s i flertall. Så kommer papeles og ciudades, og gjetningen faller i grus.

Og hver gjetning blir øvd inn. Hjernen styrker det vi gjentar: Hver gang du bruker en form, blir forbindelsen bak den litt sterkere, enten formen er riktig eller feil. Øver du inn en feil gjetning i flere måneder, tråkker du opp en feil sti, og den må du senere avlære. Å avlære noe er vanskeligere enn å lære det. Begynner du med regelen, styrker hver setning du lager, det riktige mønsteret fra aller første dag. Da kan eksemplene gjøre det de er best til: De gjør regelen til en vane, helt til den kommer like lett som svarene dine i testen ovenfor.

Regler erstatter altså ikke eksempler. De gir eksemplene en retning. Barn trenger år for å oppdage reglene i det de hører. Voksne kan ganske enkelt få dem forklart og spare seg de årene.

Slik bruker LENGO dette i praksis

Derfor begynner hver grammatikkleksjon i LENGO med regelen: en kort forklaring, så eksempler, så øvelser der du bruker regelen selv, akkurat som i wug-testen. Ordene du lærer, kommer tilbake med stadig lengre mellomrom, like før du ville ha glemt dem. Slik vokser regler og ordforråd sammen. Du kan bla gjennom grammatikkleksjonene for alle 29 språk her på nettsiden.

Så neste gang du tenker at du er dårlig i grammatikk, husk på wugen. Du kan allerede flere regler enn du aner. Lær den neste, øv på den, og snart faller også den deg helt naturlig.

Kilder

• Berko, J. (1958). The child's learning of English morphology. Word, 14, 150-177.
• Saffran, J. R., Aslin, R. N., og Newport, E. L. (1996). Statistical learning by 8-month-old infants. Science, 274(5294), 1926-1928.
• Snow, C. E., og Hoefnagel-Höhle, M. (1978). The critical period for language acquisition: Evidence from second language learning. Child Development, 49(4), 1114-1128.
• Norris, J. M., og Ortega, L. (2000). Effectiveness of L2 instruction: A research synthesis and quantitative meta-analysis. Language Learning, 50(3), 417-528.
• Spada, N., og Tomita, Y. (2010). Interactions between type of instruction and type of language feature: A meta-analysis. Language Learning, 60(2), 263-308.
• DeKeyser, R. M. (2000). The robustness of critical period effects in second language acquisition. Studies in Second Language Acquisition, 22(4), 499-533.