Gi språklæringen et løft med intervallrepetisjon

Vi drømmer alle om å kunne lagre all informasjon på første forsøk, men vi vet jo at det ikke er slik for de fleste av oss. Derfor skal vi se nærmere på hvordan hukommelsen fungerer, og hva det har å si for språklæring. Fordi det betyr så mye for hukommelse og læring, får begrepet «spaced learning», eller spredt læring, en sentral plass i denne artikkelen. Spredt læring er en teknikk der du repeterer det du har lært, mange nok ganger og med tid mellom repetisjonene. Når vi repeterer den samme kunnskapen flere ganger, hjelper det oss å flytte ny kunnskap fra korttidsminnet til langtidsminnet. Bruker vi dette bevisst til vår fordel, får vi best mulig læring.

Når vi snakker om å huske kunnskap, må vi se nærmere på stedet der hukommelsen holder til. Hjernen er ikke bare viktig, den er også noe av det mest fantastiske som finnes. Enhver skade på hjernen påvirker hele kroppen. Reklamer lover bedre hukommelse hvis du spiser bestemte matvarer eller tar kosttilskudd. Og mennesker har presset hjernens kapasitet til det ytterste, for eksempel i hukommelseskonkurranser. Mennesket er et vesen som samler informasjon. Babyer, for eksempel, suger til seg alt. Fra fødselen til seksårsalderen fungerer barnehjernen helt annerledes enn hjernen til en voksen. Små barn tar inn enorme mengder informasjon fra omgivelsene. Men evnen til å lagre ny informasjon beholder vi helt til vi blir gamle. Dessuten kan vi bruke alt vi lærer om oss selv, til å lagre informasjon mer effektivt.

Med korttidsminnet mener vi den enkle, midlertidige lagringen av informasjon. Når vi holder på informasjonen, begynner hjernen å klassifisere den som nødvendig. Deretter blir den gjennomgått på nytt, og etter det lagrer vi den i langtidsminnet. Vi kan utvide denne enkle modellen med arbeidsminnet, som lagrer og bearbeider informasjon midlertidig. Arbeidsminnet fungerer som et system for komplekse aktiviteter som tenkning, læring og forståelse. Med arbeidsminnet kan vi hente fram og bruke informasjon fra langtidsminnet. I tillegg kan arbeidsminnet hjelpe oss å lagre bestemt informasjon over lengre tid.

Dette prinsippet lar seg godt overføre til språklæring. Ved å repetere ordene med bestemte mellomrom, etter noen minutter, timer eller dager, kan vi flytte dem over i langtidsminnet. Med ulike øvelser der vi må huske hvordan et ord ser ut, rekkefølgen på bokstavene og hvordan ordet høres ut, kan vi få ordene raskere over i langtidsminnet. Det hjelper også å utfordre arbeidsminnet med ulike quizer og prøver. Slik kan vi signalisere til hjernen at bestemte ord er viktige. Hvor grundig vi jobber med ukjente ord, har mye å si for hvor raskt vi klassifiserer et ord som viktig og dermed husker det på lang sikt. Det kan for eksempel være en stor fordel om vi ikke bare skriver og hører et nytt ord, men også sier det selv.

‍

‍

‍‍Selv om alle hjerner fungerer forskjellig, finnes det felles mønstre vi kan bruke for å forstå hjernen bedre. Vi er overraskende like når det gjelder hvor ofte vi bør repetere et nytt ord. Vi har for eksempel funnet ut at det er mest effektivt å bli spurt om et ord rett før vi glemmer det. Da har vi et vagt, men fortsatt eksisterende minne om ordet. Sliter vi med et ord, bør vi derfor helst hente det fram igjen etter noen minutter. Ord som er lettere for oss, trenger vi først å hente fram igjen etter noen timer eller til og med dager. Kan vi fortsatt et ord etter flere dager der vi har holdt på med helt andre ting, kan vi gå ut fra at hjernen har lagret det trygt i langtidsminnet.

Enkelte ord, særlig når hjernen ikke klarer å knytte dem til annen kunnskap, bruker lengre tid på å komme dit. Da må vi ikke miste tålmodigheten, selv etter mange repetisjoner. Ofte tar det rett og slett lengre tid, og da må vi ikke være for strenge med oss selv. Vi har også sett at jo flere stavelser et ord har, desto vanskeligere er det å huske. Derfor må vi være ekstra tålmodige med ord som har mange stavelser. Vil et ord bare ikke feste seg, kan vi aktivt bygge mentale broer og huske ordet ved hjelp av en kunstig assosiasjon. Vi kan bruke ting som høres ut som ordet, eller lage en setning som setter ordet inn i en sammenheng som betyr noe for oss.

‍

Men det er vanskelig å finne den beste rekkefølgen å repetere ordene i. Vi måtte ha sortert hvert eneste ord for hånd ut fra alt vi har lært om hukommelsen vår. LENGO lagrer derfor når hvert ord sist ble repetert, og hvor godt du kan det, slik at dette lykkes. Ut fra flere faktorer lager appen en plan for når vi helst bør repetere ordet. Slik velges ordene automatisk, og appen finner den beste rekkefølgen å lære dem i. Når vi åpner en ny leksjon eller fullfører en øvelse, blir de anbefalte ordene valgt ut automatisk.