Grammatikkleksjoner

Etter verb som хтети (ville), морати (måtte), моћи (kunne), желети (ønske), волети (like) og почињати (begynne), setter serbisk vanligvis inn да og et andre verb i presens. Når samme person gjør begge handlingene, står begge verbene i samme person: - Хоћу да идем (Jeg vil gå) - Морамо да радимо (Vi må jobbe) - Деца почињу да читају (Barna begynner å lese) Sett ikke infinitiv etter да: si да идем, aldri да ићи. I Serbia er да + presens det vanligste valget i tale. Den rene infinitiven uten да er også standard, spesielt i skrift: Морам ићи, Могу читати. I denne leksjonen øver du på да-formen.